Kommentar til boka 'Evolusjon eller Kristen tro' -ja takk begge deler
(I stykket under benyttes forkortelsen NDT for Neo-Darwinistisk Teori.)
Kap. 3 Argument I om ID. 5. Så mange nye arter oppsto i den kambriske eksplosjon at de ikke kan ha blitt til naturlig
Det er godt det finnes klassiske kreasjonistpåstander, som er blitt videreformidlet av ID.
Davidsen oppsummerer den kambriske eksplosjonen slik: 'Det oppsto for mange arter på kort tid i kambriumsperioden, som startet for 543 millioner år siden, til at det kan forklares med evolusjon. Meyer går gjennom ulike forsøk på å lykkes med slike forklaringer og mener at alle sviktet'.
Boka hevder at: "Meyer ikke er evolusjonsbiolog", eller -"siden han ikke er det selv, bør forholde seg nøye til hva forskere flest sier".
Kommentar: Altså et konsensusprinsipp: 'flertallet har rett'. Det kunne nok fungere i en ideell vitenskapelig verden, der sannheten var eneste mal. Men vitenskap bedrives faktisk av mennesker, og de har også andre merker å forholde seg til. Vitenskapelig konsensus er ett slikt merke. Satt litt på spissen, om du ikke kommer fram til samme resultat som flertallet gjør, må det være feil. Når det hevdes at Meyer står 'utenfor et fagfelt', er det bare delvis riktig. Han har, som Davidsen skrev, bakgrunn fra 'historie og fysikk'. Historie er ikke er så dumt når en skal uttale seg om historisk opprinnelse. Meyer vurderer opprinnelsen ut fra historiske (abduktive/slutning til beste årsak) metode. Han legger til grunn at en kan gå ut fra uniformitetsprinsippet, at en årsak nå har samme virkning som den gang. All kompleks og spesifisert informasjon vi kjenner til i våre dager, kommer fra en intelligens. Men slik var det altså ikke den gang, i følge forfatterne og flertallet av forskere -som de trofast forholder seg til. Det skal ikke en gang være lov å gå ut fra det i utgangpunktet, en må helt se bort i fra den mest opplagte forklaring som faller en i øynene. Sin fysikk-praksis har Meyer fra oljesektoren, der ulike geologiske lag ble vurdert ut fra mulighet for oljefunn, og det hadde vært mulig å finne fossiler i lagene en boret gjennom. Meyer kommenterer at det ikke har hjulpet Darwins hypotese, som forutsatte funn av stadig nye mellomformer. At Meyer i tillegg har en PhD i vitenskapsfilosofi forbigås i stillhet. En kan få et godt inntrykk av det ved å lese fra boka hans (lenke)
Bilde 1. Fossil fra Ediacran-periode
Meyers tese er at darwinistiske evolusjonære mekanismer ikke er i stand til å frambringe nye dyreformer, delvis fordi de ikke er i stand til å frambringe nye protein-former.
Om dette perspektivet eksemplifiserer paleontolog ved Berkeley, Charles Marshall i sin kritiske oversikt over St. C. Meyers 'Darwins Doubt'. Svaret Marshall antyder, er at nye dyreformer utviklet seg uten behov for nye proteinformer (1). I følge ham og andre, skjedde dette ved å 'koble om' (rewire) de regulerende gen-nettverkene (dGRNs), som kontrollerer om og når eksisterende gener slås av og på, innen et utviklende embryo. Marshall er enig i at eksperimentelle endringer av disse nettverkene vanligvis dreper embryoer, men han mener dette skulle overses, fordi "dagens dGRNs har ligget over milliarder av år med evolusjonære innovasjoner. (Mens GRNs ved tiden for dyrerekkenes oppdukking, ikke var så belemrende.)"
Bilde 2. Om ikke to nesten-identiske proteiner kan få lik funksjon, hvordan er felles avstamning mulig?
Marshall og Douglas Axe er uenige om sannsynligheten for at naturlig seleksjon noensinne har gjort noe ekstraordinært, men begge favoriserer en forklaring på livet, som virker mer hensiktsstyrt enn Darwins forklaring. Om naturlig seleksjon virkelig formet livet, så virker den mer lik en artist som former leire, enn erosjon som former sandstein. Den molekylære versjonen av det synet, er blitt hovedkritikken av konklusjonen til Axe og Gauger, samt Mariclair Reeves. Kritikere hevder nå at det var feil å forvente at enzym A skulle endre virkemåte, fordi enzymer i likhet med folk, er blitt 'perfeksjonert' til det punktet at de ikke lenger er medgjørlige i forhold til naturlig seleksjon. Men nettopp nye fungerende protein-former er det som karakteriserer det nye dyrelivet i Kambrium.
Vi har også påpekt at den evolusjonære prosessen tar for lang tid, som forklaringsfaktor i forhold til raske endringer observert i fossilmaterialet( Kambrium) og i dagens virkelighet (Raske endringer). Helt i starten av kambrium utviklet det seg en helt ny faunatype - organismer (dyr) som hadde et hardt ytre skall, et ekso-skjelett. Svampene hadde et silikabasert skjelett, men hos leddyrene besto dette av en kombinasjon av karbonat og kitin, og hos enkelte tidlige brachiopoder besto skallene av fosfat (kalsiumfosfat). Dyregruppene benyttet seg altså av helt forskjellige kjemiske substanser som de trakk ut fra havvannet. Starten på kambrium for 542 mill. år siden er definert ut fra opptreden av en rekke sporfossiler. Vi kjenner ikke til hvilke organsimer som har produsert disse sporene, men hyppigheten tyder på en ny biologisk oppblomstring i havet. En grunn kan ligge i fysiokjemiske endringer i miljøet, spesielt mengden av oksygen i atmosfæren og oppløst i havet (lenke).
For at en ny kroppsdel skal dannes ved mutasjoner, må det skje mutasjoner i minst fem gener for at en ny kroppsdel skal utvikles. Rent matematisk er dette så usannsynlig, at det aldri vil skje i en organismes liv. Opprinnelse til nye dyrearter er dermed ikke mulig uten massiv tilførsel av ny informasjon. Informasjon dannes ikke tilfeldig.
Meyers 'Darwins Doubt' (lenke), er en omfattende bok på ca. 550 sider.
Bilde 3. Meyers alternativ høstet storm
Kritikken i boka oppsummerer Davidsen som at han: "misforstår statistikken" og "hvor lite som kan forklares ved ulike evolusjonsmekanismer", samt at han synes å "overdrive hva vi kan være sikre på dukker opp når i en periode som i stor grad var preget av bløtdyr.." I tillegg: "det Meyer kaller kort tid, er flere titalls millioner av år".
Kommentar: Det siste er det noe disputt om, nevnte lenke henfører de nye dyre-organismene til 'helt på starten' av Kambrium, men sett i den store sammenhengen utgjør det et drøyt 1% av jordas alder. Vi så i forrige innvending hvor lang tid det tar for at koordinerte/samtidige mutasjoner kan danne nye protein-sammensetninger. I det store og hele er en kritikk av nyanseforskjeller på 1 linje, en beskjeden kritikk av omfattende påstander mot NDT på ca. 500 sider. I forbindelse med fossiler av bløtdyr, viser Meyer at
I forbindelse med "hvor lite som kan forklares ved ulike evolusjonsmekanismer", konkluderte paleontolgene Douglas Erwin og James Valentine med at eksplosjonen av dyrefossiler i Kambrium var og ble mystisk. Faktisk har evolusjons-biologer i over to tiår allerede, jobbet med hvordan evolusjonære mekanismer med mer kreativ kraft enn mutasjoner og naturlig utvalg, kombinert med arvelighet av disse, kunne formuleres. Felles for dem har vært at de forsøker besvare det stadig viktigere spørsmålet: 'Etter neo-Darwinismen, hva da?'
Bilde 4. Mysteriet orfan-gener
Når det gjelder: "hvor lite som kan forklares ved ulike evolusjonsmekanismer", så kan det være verdt å påpeke at Hvert sekvensert plante, dyr og mikrobe -genom i nåtiden, inneholder en stor del gener (ca.10-30%) som er unike for den taksonomiske gruppen. De er blitt identifisert på det viset at de mangler tilsvarende motparter i andre organismer. Et annet interessant trekk er at majoriteten av disse gruppe-spesifikke (orfan) genene også synes å være relatert til tilpasningsdyktige funksjoner, som viser ytterligere spesifisitet relatert til en bestemt gruppe organismer, noe som gjør det mulig for den å tilpasse seg og fylle økologiske nisjer. (1-3)
Noen evolusjonister sier at slike gruppe-spesifikke (orfan) gener utviklet seg fra ikke-kodende DNA via tilfeldige, mutasjon-tilknyttede reparasjons (tinkering) prosesser. Grunnen til at de sier det, er at de ikke har noen annen naturalistisk forklaring å vende seg til (1,4) Men tilfeldige mutasjons-begivenheter er ikke i stand til å produsere den komplekse informasjonen kodet inn i gener. Det er ikke noen gyldig naturalistisk forklaring for oppdukkingen av gruppe-spesifikke (orfan) gener. Teknisk sagt, så er slike 'orfan' gener fullt funksjonsdyktige gensekvenser som koder for både funksjonelle m-RNA og et protein. Klassifikasjonen kommer av det faktum at disse genene ikke har noe tilsvarende motstykke i sitt eget genom, de er ikke del av en gen-familie, eller noen annen organismes genom for den saks skyld.
Det er kjent at orfan-gener har vært involvert i en variasjon av komplekse genetiske og biokjemiske nettverk, i en rekke skapninger (1). De er også funne å være avhengige av andre gener i utstrakte, omhyggelig utarbeidede nettverk av inter-avhengighet. Faktisk er noen av disse genene dødelige, om de muteres. Denne forskningen 'tigger spørsmålet': "hvordan kunne disse genene plutselig inntreffe , fullt integrerte i genomet, uten å bli ha blitt konstruert og designet fra utgangspunktet? Et annet meget interessant trekk ved slike orfan-gener er at de også er assosiert med den unike og spesifikke tilpasning til en organisme i forhold til dens omgivelser. I et vel-studert lite dyr som vannloppa, så uttrykkes bare orfan-genene under spesifikke omstendigheter og stress (12). Over 7.000 tilpasningsdyktige gener, som var unike for østers, ble nylig identifisert uten evolusjonær forklaring (13). Samme tilfelle for et stort antall miljømessig tilpasningsdyktige orfan-gener, som er blitt identifisert for sebrafisk (ulke andre stråle-finnede fisker), og en stor mengde sosiale insekter (14,15).
Det spesielle ved orfan-gener er basert på det faktum at de dukke plutselig opp (uten forløpere) og ikke har lignende motparter i andre genom. Evolusjonister benekter begrepet konstruert design i biologiske systemer. Derfor må de finne en begrunnelse for hvordan slike smart designede DNA-sekvenser tilfeldig ble dannet i meget nær evolusjonær tid..
Bilde 5. 'Det er lov å forsøke': de-novo gen-syntese
Det som foreløbig er dukket opp, er en forestilling som kalles 'de novo gene synthesis' ('gen syntese på ny'). Det skal visstnok skje ved tilfeldig, mutasjonsdannelser av fullt fungerende gener av ikke-kodende DNA, som skjer meget hurtig. Siden 'evolusjon må være sant, så må de ha oppstått fra ikke-kodende DNA, for hvor ellers skulle de stamme fra.' {evolusjon i hullene - i henhold til oversetters mening.} Selv om det er skrevet ulike forskningsartikler som tilsynelatende beviser 'gen syntese på ny', så er de i virkeligheten eksempler på en sirkulær slutning (tautologi): 'gen syntese på ny' må være sant, siden orfan-gener eksisterer, og grunnen til orfan-gener må være 'gen syntese på ny'.
Så kommer det et psevdo-teologisk argument i boka s. 112: "Det er uansett underlig å bruke den kambriske eksplosjon som argument for at Gud har detaljstyrt skapelsen." Det begrunnes med at "vi finner fossiler av et enormt antall småkryp for 500 millioner år siden, og praktisk talt alle er nå utdødd." Nå kjenner verken Davidsen eller jeg til hvorfor Gud ikke sørget for å beskytte dyrene gjennom ulike katastrofer i jordas historie. Én av dem ser ut til å ha inntruffet i Ediacra-perioden forut for Cambrium, da blir det litt rart å trekke fram at denne faunaen "hadde alt fra leddyr og maneter til pigghuder", om den så likevel gikk under se nevnte lenke. Vi kan være glad at dinosaurer og desslike døde ut, framfor oss, og vi vet at verden er under forgjengelighet. At det kan ha skjedd for dyreverdenen før mennesket ble lagt under forgjengelighet, motstrider ikke Bibelen -slik det står (lenke).
Nå innrømmer riktignok Davidsen mot slutten at "en allmektig Gud kan opplagt ha gjort inngrep i skaperverket hvis han mente det var nødvendig". En alternativ forklaring er at forholdene gjorde det mulig, f.eks. nevnte økning av oksygen i atmosfæren. Om en synes det var i seneste laget, etter lange venteperioder, så kan en få en pekepinn i de ytre forholdene som måtte ligge til rette. Livet, selv i primitiv form, trenger flere generasjoner av stjerner (som 'brenner' i milliarder av år), for å danne de nødvendige mengder karbon og oksygen. Eksistensen av en kompleks, flercellet organisme som mennesket, krever at en planet møter enda mer stringente forhold, for eksempel et stabilt, langvarig magnetfelt. Det gjaldt både for livet som helhet, og mennesket spesielt (lenke). Litt uærbødig kunne en fristes til å si at kanskje Gud forutså at noen kom til å påstå at livet og livsformene kunne oppstå langsomt av seg selv over milliarder av år, og ville sette en støkk i slike spekulasjoner :-)
Nye dyreformer i kambrium krever mange nye celletyper, som igjen krever mange nye proteiner for å utøve sine spesialiserte funksjoner. Men nye celle-typer krever ikke bare én eller to proteiner, men koordinerte system av proteiner for å utøve sine cellulære funksjoner. Seleksjon virker på systemet som helhet. Naturlig seleksjon selekterer på funksjonelle fordeler, men ingen fordeler vil foreligge før et nytt system av tjenende proteiner er på plass. Dermed blir det en desto mer usannsynlig oppgave for tilfeldige mutasjoner å drive fram mange nye proteiner samtidig. Sjansen for at mange nye proteiner samtidig skal oppstå, er naturligvis mye mindre enn, at ett protein skal oppstå (1: 10 opphøyd i 77). Og om sjansen for fungerende gensekvenser, er 1: 10 opphøyd i 77, så vil et gen under utvikling uunngåelig gå mot en 'dead end', lenge før det blir et gen som kan produsere en ny protein-fold. De vil være langt fra hverandre i 'sekvens-rommet'. Vår økende kunnskap om hvor sjeldne funksjonelle gener og fungerende proteiner er, innbærer at ingen av de to aktuelle neo-darwinistiske alternativene er sannsynlige i det hele. Siden funksjonell fordel må foreligge før naturlig seleksjon kan virke, innebærer det at det er den bratte framsiden av 'Umulighetsfjellet' som må bestiges, til tross for at Dawkins påstand om at det finnes en omvei på baksiden, som kan tas gradvis, i små trinn. Så har han da også han ideologiske 'hensyn' å ivareta.
Bilde 6. 'Enkle' organismer: ikke så enkle når det kommer til stykket
Som en avrunding om Kambrium kan anføres:
i) Om en Intelligens spilte en rolle i livets opprinnelse, men ikke senere, så skulle prokaryote celler bære genetisk informasjon som overstiger deres egne behov, eller inneha spor etter å ha gjort det.
ii) Om en designende intelligens handlet diskret i livets historie, så skulle det vise seg ved evidens for ‘fler-avstamning’ (polyphyletic).
iii) Fossilmaterialet skulle i det siste tilfellet vise evidens på diskrete tilførsler av informasjon ved sporadiske begivenheter. Likedan skulle de vise spor etter ‘top-down’ i stedet for ‘bottom-up’ mønstre i nye fossilformer.
Påstand i boka: "Heller ikke argumentene fra Intelligent Design gjør det nødvendig å avvise evolusjon."
Argumenter i mot:
Det kan virke som det er rikelige mengder med tid til rådighet, men når en ser hva blinde, naturalistiske mekanismer trenger, selv for mindre endringer, så overrasker konekvensene noen hver:
I. Endring av proteiners virkemåte: Ikke tid nok (3)
3 samordnede mutasjoner er krevende også for bakterier, men her krevdes minst 7 (kanskje mange flere) mutasjoner
Beregnet ventetid for 7 mutasjoner i bakteriestamme: (10 opphøyd i 27) år.
Universets alder i størrelsesorden: (10 opphøyd i 10) år
Endre proteiners virkemåte i løpet av Cambrium (noen titalls millioner år) er godt utenfor rekkevidde for neo-darwinistiske prosesser
Bilde 7. Når noe 'lever sit eget liv'
I. Hva med menneske-ape dogmet?
i) Hvor mange mutasjoner kreves for å endre en australopithecus til en Homo erectus?
ii) Kan neo-darwinistiske prosesser klare det på aktuelle tiden (ca. 6 mill. år)?
iii) Bamble og Liebermann (2) talte 16 trekk som først dukket opp ved homo erectus
iv) Hver av dem ville kreve flere mutasjoner
II. Ikke tilstrekkelig tid for at apelignende forfedre kunne bli til mennesker i aktuell tidsramme
a) Det ville ta 6 millioner år for én mutasjon å bli permanent i en avstamningslinje (4)
b) To mutasjoner anslo de ville kreve 216 mill. år
c) Aktuell tid tilgjengelig kan settes til 6 mill. år (evolusjonistiske 'oppdateringer')
d) Eks. på nødvendige endringer: Stabilisere hodet, oppreist gange, lengre bein, kortere armer, finmotorikk, tunge/lepper, større hodeskaller, abstrakt tenkeevne, endring i muskelstyrke..
Konklusjon: Neo-darwinistiske mekanismer utilstrekkelige på tiden til rådighet. (ca. 6 mill. år)
Intelligent Design, hevder atså at noen fenomen i naturen best kan forklares ut fra en Intelligens. En slik design oppfatning kommer utenom sannsynlighetsteoretiske hindringer, og svarer til en informasjonsteoretisk tilnærming-som innbefatter målsetting og hensikt. I tillegg slipper en å håpe på 'håpefulle monstre' eller at blinde, tilfeldige krefter, som verken vet opp eller ned, skal kravle seg opp på 'Usannsynlighetsfjellet'. Når naturlig seleksjon, som skulle være hjelperen, i stedet blir det som stopper slike 'blindskudd' som bare sinker, uten at en har noe mål i sikte, så har 'slangen spist sin egen hale.'
Vi avslutter med å repetere fra pkt. 1:
1.a) Funksjonalitet må til for å bevares av naturlig seleksjon -den skaper ikke noe selv
b) Trinnvis sammensetning i ikke-reduserbar kompleksitet, vil ikke bli bevart
a) Alle proteinkomplekser er slike ikke-reduserbare motorer
All kompleks og spesifisert informasjon vi kjenner til, kommer fra en intelligens. DNA utgjør en slik kompleks, spesifisert informasjon. DNA må stamme fra en Intelligens
Referanser:
1. I kap. 10 av Undeniable, (lenke) skal vi se at genomiske data motsier Marshalls forslag.
2. Bramble and Liebermann, “Endurance Running”
3. A. Gauger, D. Axe og C.Luskin, Science and Human Origins (2012).
4. Durrett og Schmidt, Genetics Journal (2007)
Informasjonen er utvalgt og sammensatt av Asbjørn E. Lund